Vi hører skritt i den våte snøen på veien. Bikkjene løfter hodet. Alle tre strekker nakken og værer: Et menneske. De voksne hundene legger seg helt synkront ned på planken igjen. Det er ingenting de reiser seg for, som de vanligvis gjør når det kommer en hund. Et insekt flyr forbi snuta til valpen. Hun beveger hodet brått etter bevegelsene, spenner muskler i nakke og rygg, klar til angrep. Høflig finnes ikke for henne. Hei, sier jeg. Det er naboen.