Radioen er på, så det er noen i rommet enda jeg er alene. Slik var det å vokse opp også, vi skrudde på radioen om morgenen og lot den stå på frem til vi gikk til skolen. Lyden av alvorlige, voksne stemmer, nærværet av en verden som fantes utenfor vår, dempet noe av uroen, fraværet av foreldre. Det var noen der.