Radioen er på, så det er noen i rommet enda jeg er alene. Slik var det å vokse opp også, vi skrudde på radioen om morgenen og lot den stå på frem til vi gikk til skolen. Lyden av alvorlige, voksne stemmer, nærværet av en verden som fantes utenfor vår, dempet noe av uroen, fraværet […]

Jeg venter på svar på en e-post, på en tekst jeg har sendt. Og siden jeg ikke holder ut å vente, trykker jeg stadig på telefonen, hjem-knappen, mail-knappen, oppdater, pekefingeren beveger seg med ujevne, hyppige mellomrom, og dette er venting i min tid: Pekefingeren. Bevegelsen. Lista over eposter jeg har lest, logoen til nettavisen jeg […]

Når jeg savner pappa (som jeg gjør ganske ofte), så går jeg tur med Jedi ned til vannet. Så sitter vi der og lytter til fjorden som rasler i tangen, vannet som klukker under båtene, gjessene som skråler på andre siden av fjorden, vinden som suser i trærne, småfuglene, og noen ganger et skremt rådyr […]

Vi hører skritt i den våte snøen på veien. Bikkjene løfter hodet. Alle tre strekker nakken og værer: Et menneske. De voksne hundene legger seg helt synkront ned på planken igjen. Det er ingenting de reiser seg for, som de vanligvis gjør når det kommer en hund. Et insekt flyr forbi snuta til valpen. Hun […]

Kari heter hun, som bor i huset i skogen. For selv om det finnes flere hus langs veien, et gult, for eksempel, og et rødt, og flere brune, så er det dette jeg kaller huset. Har du gått forbi, så vet du hvilket jeg mener. Da har du sett figurene i Karis hage. De er […]

Det drypper fra taket og sildrer gjennom takrenna. Det er vår, og lyden av vann som smelter. Treverket i terrassen er tørt, utenom de ytterste plankene, de som har ligget under isen frem til nå. De er mørke, og blanke av fukt. Varmen gjør snøen langs veien grovkornet og våt, og asfalten synes midt i […]